Frilansskribenten

Click here: => nitdaisilroy.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MjI6IkplZyBlciBmb3JlbHNrZXQgaSBkZWciO30=


Hun vet at hvis hun vil noe er det hennes tur å ta neste steg, og du vil være der for henne. Vi har sett hverandre et par ganger, og noen ganger talt, men det morsomme er at jeg siden jeg er tilbake i Nederland får ikke mer ut av ham hodet mitt. Han la meg vite at han var forelsket i meg og han viste stor interesse i meg.

Jeg har kjent denne fyren i lang tid overfladisk. Hun ved ikke, at jeg er blevet ramt af mandeforelskelse. Men jeg gjentar altså råd fra dag en: Kos deg med forelskelsen!

Hvordan gjøre kunden forelsket i deg?

I 1909 gav den da ukjente Olaf Jacob Martin Luther Bull 1883 — 1933 — Olaf Bull — ut sin første samling dikt, kalt Digte. Første dikt i denne samlingen var et ordentlig vårdikt, et kjærlighetsdikt med våren som motiv og symbol, og sommer i alle kommende år som ønske til slutt. Det er et flott dikt å starte debutsamlingen sin med, for diktet kan jo i seg selv være denne spirende kjærlighetsvåren som ønsker og lover slik om sommer. Det er også et flott dikt å poste her i dag, søndag 3. Den lystige innledningen passer kanskje godt til diktet vi skal presentere i dag, men det passer nok ikke fullt så godt for forfatteren bak det. Olaf Bull var en seriøs dikter, som nok kan bli vel kunstnerisk og utilgjengelig for de fleste i mange av sine dikt. Han strevde med de store, lyriske tema, om kunsten og livet, evigheten og forgjengeligheten, og forsøkte å gi det uttrykk i mange lange og krevende dikt, der man skal kjenne referansene godt for å henge med. Det er dikt for lærde, og for kjennere. Men så hender det også at han slår til med noen dikt som blir allemannseie, som Til dig, vi poster i dag, og som ble postet i mars 2009. Så er det til diktet. Det passer til menn eller kvinner i alle aldre, som er eller har vært forelskede, og kan om man ønsker det litt like godt leses fra en som ser forover, som en som ser bakover selv om det siste nok er det riktigste. Det er ikke mange norske dikt som behandler våren og den forelskede kjærligheten så godt som dette diktet her, og da gjenstår vel ikke stort mer å forlange? Det er til deg! Til dig Til dig, du kjæreste, kun dig, min deilige vaar, min ungdom, mit følge paa somrens vei -! Husker du foraarets tid dér, hvor veien kom gjennem parken under de solblaa trær? Det bugned og sprak i ru mark, og stammerne drak av solen gjennem den brustne bark! Du bar med et trodsigt og blankt smil din herlige dronningkappe, overgydt av April! Dit haar var en skinnende ung fest, hvor blomsterne slang og svinget slig som de kunde det best — — Da syntes vi begge, vor blaa vaar burde jo ha som sommer alle de kommende aar! Vi skulle ikke ha noen vanskeligheter verken med å lese eller forstå diktet. For den som ikke skulle være klar over det, skal dig leses «deg», akkurat som man ville gjort det i dag. Det gjør at ordet rimer helt på vei, i første strofe. Ellers ser vi det blir brukt gjentagelser som virkemiddel i første strofe. Fjerde strofe har lang vokallyd i smil, et ord man ikke kan uttale uten å gjøre det om man gjør i-lyden lang nok. Denne strofen har også et herlig rim med smil mot april, i det egentlig dristige uttrykket overgyldt av April. Den dikteren henvender seg er forgyllet av april måned, vårmåneden. I siste strofe er verbtiden betydningsfull. Hele diktet er skrevet i fortid, som fra en som ser seg tilbake, men her blir fortiden syntes brukt om hva de trodde den gang, og at den burde ha sommer kommende år, ikke at den bør ha det. Det kan tyde på at forholdet allerede er slutt, eller i alle fall at det ikke er det samme lenger. Se for øvrig kommentarer lenger nede. Kommentar til diktet Jeg skrev i innledningen at dette passer for forelskede kvinner og menn i alle aldre, men går man inn og ser nærmere på det, er det nok lettest å holde en tolkning der det er en mann som henvender seg til en kvinne, og ser seg tilbake på deres livs første vår. Jeg skal komme tilbake til hvorfor, men først si litt om årstidene som motiv i lyrikken. Vekslingen mellom vår, sommer, høst og vinter er livets gang. Det representterer en syklus der livet skapes, lever, eldes og dør. Våren er det livgivende, da våkner blomster og trær etter å ha ligget døde gjennom vinteren. Fuglene kommer tilbake, synger og er glade. Det er forelskelsens tid, og også i naturen er våren en typisk parringstid. Det er en tid med glede, solen kommer, det blir varmere og lysere, symbolikken fungerer på mange plan. Sommeren er tiden da alt er på høyden. Alt som våren har lovet, blir oppfylt om sommeren. Dagene er på sitt lengste, lyseste og varmeste, de forelskede lever sammen i kjærlighet, og planter og dyr har rikelig med næring å forsyne seg fra. Litterært sett er det kanskje den mest uinteressante tiden. Der våren er forelskelsen, er sommeren ekteskapet. Mange romaner, dikt og fortellinger stopper med det, de fikk hverandre. Det er ikke om sommeren utviklingen skjer. Høsten er tiden forfallet skjer. Naturen blomstrer av, trærne mister sine blader, de friske grønnfargene forsvinner, fuglene begynner å reise sørover. Det blir også kaldere, surere, mer regn og vind. Hvis man fortsetter forelskelse — kjærlighet — ekteskap analogien, er det her forholdet begynner å få sine problemer. «Livets høst» er et uttrykk, da går det nedover. Om vinteren er alt dødt, nedfrosset. Snø og is dekker landskapet. Dagene er mørke, korte og kalde. Alt ligger og venter på en ny vår. Her i diktet til Olaf Bull er det en slik vårlig kjærlighet dikteren henvender seg til. Det er et par tegn i diktet som tyder på at dette er en kjærlighet fra fortiden. I strofe 1 blir det sagt min ungdom, et uttrykk ungdommen selv ikke pleier å bruke, husker du, i strofe 2 blir heller ikke så ofte brukt av dem som ikke er gamle nok til å mimre. Hele diktet er også skrevet i fortid. Diktet er utgitt i 1909, så når Bull er født i 1883 må han være maksimum 26 år da han skriver diktet. Nå er jeg generelt tilhenger av å lese poesi uten å være så altfor opptatt av forfatterbiografiene, teksten skal tale for seg selv, og det vil jeg også la den gjøre her. Men om det ikke er en gammel eller til og med middelaldrende mann som ser tilbake, så har diktet tross sine mange livsglade utbrudd også en sår tone, det er noe som tyder på at vårens løfter allerede ikke er oppfylt. Slik kan det leses, eller det kan leses som at den sansende jeg-personen i diktet tross sin lykkerus, egentlig ikke har noen tro på at lykken vil vare. Verbtiden i siste strofe er tegn på dette, som jeg skrev litt om under kommentarer til språket. Diktet til Olaf Bull er altså på overflaten et vårlystig, livsglad forelskelsens dikt, men ved en litt nærmere lesning, ser man at dikteren selv ikke helt har troen på at dette vil vare, og at diktet således kanskje ikke er så optimistisk som det først ser ut. Det kan også leses som en lengsel etter at denne livsgleden og forelskelsen skal bli oppfylt, og at den ikke skal ta slutt, selv om man nok vet at det ligger i livets betingelser at det ikke vil skje. De gamle diktene jeg poster om onsdagene kan nok være sånn ymse. Det er langt mellom gullkornene, og mange av de som er det, er det ufrivillig. Hva jeg skal poste i dag er slett ikke noe gullkorn, og heller ikke ufrvillig, men morsomt, det er det. Den 22 år gamle Eivind Salen gjorde det bra når han var morsom. Og det synes den 35 år gamle utgave av den samme mann at han er her. Kjære Gud og alt annet som finnes eller ei Jeg henvender meg til deg Hvorfor ikke ordne det slik At slik som jeg ønsket det var slik som det gikk Da skulle mye vært forandret. Da skulle jeg ikke klage da Da skulle jeg klare allting bra Da skulle jeg gå til henne jeg liker Da skulle jeg gå til henne jeg liker Da skulle jeg gå til lykken for meg Og slett ikke gått motsatt vei. ES1996 Jeg har forøvrig lagt til en linje der i diktet, så kan dere gjette hvilken det er. Et kanskje litt negativt dikt i dag, men sånn er det. Dette er dagens dikt. Det skulle være enkelt for meg å bli forelsket i deg Jeg vet ikke jeg Jeg sier foreløpig nei Det er en skade i mitt sinn I min kropp, i min sjel, min ånd Kall det hva du vil Kritiser meg hvis du vil Det holder for meg at du vet jeg er til Behandle meg nesten som intet er du snill Jeg vet ikke jeg og ombestemmer meg Jeg skulle kunne klare å bli forelsket i deg Der har jeg sagt det Det blir ikke mer Jeg sier nei uansett hva som skjer.

Jeg elsker deg selv om du har gæærn farge. Selv når jeg går rundt i mine Crocs og støvsuger vores hus, mens dejen, jeg har slået op, hæver og ud ad til virker virkelig umandig, så har jeg styr på situationen. Hvis du er for sjenert til å stirre åpent, se bort fra den du liker og bort på den andre personen som ble med i samtalen, men hver gang de er ferdige med en setning, la øynene spretter tilbake på den personen du er interessert i. Vi følte oss veldig trygge med hverandre. Det trenger ikke være en diamantring eller roser, men bare en teit liten ting som fikk han til å tenke på deg.